Heisann!
I skrivende stund sitter jeg på Gardermoen og venter på neste fly som skal ta meg fra Oslo til Paris. 3 timer venting på Gardermoen og lite å ta seg til fører derfor til ny oppdatering på bloggen!
I forrige innlegg skrev jeg om sesongstarten i Kroatia og at jeg var på vei til Tour de Normandie. Som tidligere nevnt er Normandie ett av årets hardeste løp – og det fikk vi definitivt merke også i årets utgave.
Noen få ord for å beskrive løpet for min egen del er: sidevind, regn og kaldt, velt, knekt sykkel, ørebetennelse, 17.plass og bra slag.
Løpet ble som dere sikkert skjønner ikke som jeg hadde håpet. De første dagene følte jeg meg veldig bra og fikk blant annet en 17.plass i samlet spurt, og kjente jeg var i god nok form til å kjøre bra, men deretter gikk det kun en vei, og det var nedover. Det startet med en kræsj med en bil på 3.etappe. Jeg hadde punktert og var på vei opp til feltet og lå i servicekøen da alle bilene plutselig måtte bråstoppe. Jeg hadde ingen mulighet til å svinge unna og smalt inn i en servicebil, men berget heldigvis med skrubbsår. På 5.etappe var det nok en gang klart for å smake på den franske asfalten. Det hadde vært kjørt hardt hele dagen og da det gjensto 1 runde á 15 kilometer var vi kun 50 mann igjen i teten og både jeg og Fridtjof satt fint med i tetgruppa. Ved målpassering siste gang velter to ryttere foran meg og jeg går på nytt i asfalten og får en solid trøkk. Sykkelen knakk, hjelmen knakk og jeg var ordentlig forslått – men hadde heldigvis ikke knekt noe. 7 og siste dag våknet jeg med skikkelig vondt i hodet og kroppen, men valgte å starte siden jeg allerede var så nedbrutt. Kroppen fungerte ikke i det heletatt og blandingen av sykdom og to velt førte til at jeg kastet inn håndkleet halvveis under siste etappe. Dette viste seg å være lurt da jeg fikk påvist ørebetennelse i begge øre to dager senere.
Etter ei rolig uke med påskeferie og penicillin-kur hjemme på Snåsa var jeg endelig 100 % frisk igjen. Det gjorde godt med ei rolig uke sammen med familie og kjæreste etter en tøff uke i Nord-Frankrike. Jeg var utrolig skuffet og forbannet da jeg reiste hjem fra Normandie, men når ting fikk roet seg litt var det mye positivt å ta med seg. Formen var bra og jeg fikk vist meg bra frem de første etappene, og sykdom og velt er dessverre en del av gamet og noe man ikke får gjort noe med.
Nå har det gått tre uker siden Normandie, og etter penicillin-kuren var over har jeg fått trent optimalt de siste ukene. Som sagt sitter jeg nå på Gardermoen der jeg venter på flyet mitt videre til Paris. En lang reisedag da det først var fly Trondheim – Oslo, deretter Oslo – Paris, så tog Paris – Bretagne.
På lørdag starter så Tour de Bretagne – ett 7.dagers etapperitt med samme status som Tour de Normandie. Jeg føler jeg er i bra slag og gleder meg til å sykle ritt igjen.
Etter Bretagne skal jeg sykle Ringerike GP og Hadeland GP hvis formen har vært bra under Bretagne, og deretter venter årets store mål Tour of Norway 20-24 mai. Derfor blir det en spennende periode fremover!